- og fred i verden

Marianne Kostøls nye plate har muntre melodier, tullevers, fengende bokstavrim med en miljøpolitisk, for ikke å si samfunnspolitisk side.

Her er litt av hvert som kan inspirere til allsang i barnehagen eller på de laveste skoletrinnene, med muntre melodier, tullevers og fengende bokstavrim. Men Marianne Kostøls barneplate har også en miljøpolitisk, for ikke å si samfunnspolitisk side. Å putte litt god moral, folkeskikk eller engasjement inn blant tøyseversene er ikke uvanlig når man synger for barn, men det krever en viss balansegang og hensyn til alder. Så lenge barna fatter poenget, er det neppe galt å gjøre oppmerksom på at alt i verden ikke er velstand.
Uansett er dette blitt ei plate med variasjon. Litt visepreg, litt jazzinspirert, litt rock med feit gitar, en anelse fransk musette, og naturligvis ikke å forglemme småreglene, som utgjør et friskt krydder innimellom sangene. Hvor mange kan egentlig regla om Vaterlandsgutten? Nå har de i alle fall sjansen til å lære å telle til tolv på en litt annerledes måte.
Marianne Kostøl har laget alle sanger selv. Noen av tekstene er skikkelige tøysevers, akkurat passe vanskelige for samlingsstunden i barnehagen, der man kan synge om fire frekke fiskeboller, bonden som fisker brød, lakrisbåten som forsvant i badekaret, jordbærputa som redningsvest eller strutsen som tramper takten mens de andre stikker hodet i sanden.
Plata har også en mer bevisstgjørende side. Lære seg å bli snill mot andre, spare på strømmen eller stå foran speilet og like seg selv, er temaer hvor selv de yngste kan holde følge. Verre er det nok å forstå hva det vil si å kjempe for en «verden fri for vold og tyranni». Men plata er ikke bare for de minste, så sånn sett finnes det noe å hente i tekstene også for de som er litt større og forstår mer av det som skjer rundt oss.
Flere lokale aktører er med. Som kor eller solister medvirker Lida Mari Dehghan, Siri Lauritsen, Monika Lauritsen, Siri Engen, Sverre Langseth Luth og Ole Christian Gulbrandsen, og de kommer til dels meget godt fra det. I større grad enn ved tidligere utgivelser har Marianne Kostøl satset på bredt musikalsk følge og hentet mesteparten lokalt. Arrangementene, som er blitt til i studio, har stor variasjon i instrumentbruken. Her går det ikke mye i samme sporet, noe studiosjefen Jon Anders Narum nok må ta sin del av æren for. Han medvirker også selv på gitar med aldeles utmerket resultat.

Oppland Arbeiderblad 1.3.2001
Hans Olav Granheim

|Tilbake|