Marianne
Kostøl: Jordbærputer & Lakrisbåter
(Maia
Records)
-
og fred i verden
Marianne
Kostøls nye plate har muntre melodier, tullevers, fengende bokstavrim
med en miljøpolitisk, for ikke å si samfunnspolitisk side.
Her
er litt av hvert som kan inspirere til allsang i barnehagen eller på de
laveste skoletrinnene, med muntre melodier, tullevers og fengende
bokstavrim. Men Marianne Kostøls barneplate har også en miljøpolitisk,
for ikke å si samfunnspolitisk side. Å putte litt god moral,
folkeskikk eller engasjement inn blant tøyseversene er ikke uvanlig når
man synger for barn, men det krever en viss balansegang og hensyn til
alder. Så lenge barna fatter poenget, er det neppe galt å gjøre
oppmerksom på at alt i verden ikke er velstand.
Uansett er dette
blitt ei plate med variasjon. Litt visepreg, litt jazzinspirert, litt
rock med feit gitar, en anelse fransk musette, og naturligvis ikke å
forglemme småreglene, som utgjør et friskt krydder innimellom sangene.
Hvor mange kan egentlig regla om Vaterlandsgutten? Nå har de i alle
fall sjansen til å lære å telle til tolv på en litt annerledes måte.
Marianne Kostøl
har laget alle sanger selv. Noen av tekstene er skikkelige tøysevers,
akkurat passe vanskelige for samlingsstunden i barnehagen, der man kan
synge om fire frekke fiskeboller, bonden som fisker brød, lakrisbåten
som forsvant i badekaret, jordbærputa som redningsvest eller strutsen
som tramper takten mens de andre stikker hodet i sanden.
Plata har også
en mer bevisstgjørende side. Lære seg å bli snill mot andre, spare på
strømmen eller stå foran speilet og like seg selv, er temaer hvor selv
de yngste kan holde følge. Verre er det nok å forstå hva det vil si
å kjempe for en «verden fri for vold og tyranni». Men plata er ikke
bare for de minste, så sånn sett finnes det noe å hente i tekstene
også for de som er litt større og forstår mer av det som skjer rundt
oss.
Flere lokale aktører
er med. Som kor eller solister medvirker Lida Mari Dehghan, Siri
Lauritsen, Monika Lauritsen, Siri Engen, Sverre Langseth Luth og Ole
Christian Gulbrandsen, og de kommer til dels meget godt fra det. I større
grad enn ved tidligere utgivelser har Marianne Kostøl satset på bredt
musikalsk følge og hentet mesteparten lokalt. Arrangementene, som er
blitt til i studio, har stor variasjon i instrumentbruken. Her går det
ikke mye i samme sporet, noe studiosjefen Jon Anders Narum nok må ta
sin del av æren for. Han medvirker også selv på gitar med aldeles
utmerket resultat.
Oppland
Arbeiderblad 1.3.2001
Hans
Olav Granheim
|Tilbake|
|